Sivilforsvarsmannskap ga staten 20 millioner i støtte.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sivilforsvarsmannskapet betaler for å gjøre innsats for samfunnet. I 2014 ga tjenestepliktige i Sivilforsvaret over 20 millioner kroner i støtte til norsk beredskap.


Skogbrann i januar og februar er utenkelig i dette landet. Men i fjor skjedde det – mange ganger og mange plasser. Og det var bare begynnelsen på året.

2014 ble et år med mange ekstraordinære hendelser. Ekstraordinære hendelser krever ekstraordinære ressurser – forsterkningsressurser.

Den norske stat tar beredskap på alvor. Et av mange tiltak for å sikre beredskap ved ekstraordinære hendelser er den statlige forsterkningsressursen Sivilforsvaret.

I løpet av året var Sivilforsvaret i innsats i 67 180 timer til en samlet kostnad på kr 12.284.936. Det er den samlede kostnaden Sivilforsvaret hadde, inkludert drivstoff til både maskiner, utstyr og personell.

Hvordan ville budsjettet se ut for et prosjekt som innebar 67 180 arbeidstimer til alle døgnets tider? Sivilforsvaret greide det for ca. 12 millioner. Sivilforsvarets innsats ble utført av 5 814 tjenestepliktige. Ikke frivillige, det er en grunn til at det heter tjenestepliktige. Tjeneste i Sivilforsvaret er en plikt som staten har pålagt noen få utvalgte. I 2014 måtte 5 814 kvinner og menn forlate sin arbeidsplass, treningstimer, sosialt samvær, middag med familien, leggetid for barn osv. og gi avkall på sin inntekt, for å være med i statens forsterkningsressurs og gjøre Norge tryggere.

Det er vanskelig å måle verdien av den innsatsen disse gjorde. Ingen vet hva konsekvensene hadde vært uten. Men det er lett å beregne verdien av den tiden de brukte. Det er verdien av 67 000 arbeidstimer. Med et beskjedent estimat er verdien av den arbeidstiden sivilforsvarsmannskapene la inn i 2014 i overkant av 30 millioner. Staten betalte 7,3 millioner. Tjenestepliktige i Sivilforsvaret sponset dermed den norske stat og den norske beredskapen med over 20 millioner kroner i 2014. Dette er penger som i mange tilfeller er helt konkret trukket fra i lønnen til de som deltok.

Den norske staten tar beredskap på alvor. Den tar bare ikke alltid de som bidrar til beredskapen på alvor.

Foreldet modell
En gang i tiden hadde Norge et stort Forsvar. Alle menn skulle yte sitt bidrag. Året etter videregående forlot skarer av gutter i 19-årsalderen mors kjøttkaker og trygge omsorg og ble tatt hånd om det norske forsvaret. Her fikk de mat og klær, meningsfulle dager og til og med lønn. Lønnen var ikke stort å leve av, men det trengte man heller ikke. Levekostnadene tok Forsvaret seg av. Om noen av de unge guttene skulle ha rukket å stifte hele eller delvise familier, fikk de betalt ekstra for det.

Denne måten å godtgjøre på har fungert så godt for Forsvaret at den ble kopiert også av Sivilforsvaret. Tjenestepliktige i Sivilforsvaret får 167 kroner i dagpenger. Det gis et tillegg for akutte innsatser og tillegg for barn og særkullsbarn, for ektefelle eller for samboer om de har felles barn, for omsorg for søsken og foreldre osv.. Det kunne sikkert fungert godt i Sivilforsvaret også om de som tjenestegjorde, var unge gutter uten kostnader til livsopphold med sporadiske tilløp til familieetablering. Det er de imidlertid ikke.

For det første er mannskapet i Sivilforsvaret eldre. De fleste er ferdige med studier og yrkesutdannelse, og de er på varierende trinn i sine etableringsfaser. De lever langt fra den økonomisk bekymringsfrie tilværelse som en ung mann i kongens klær kan tillate seg, men har vanligvis både huslån og studielån. Hustru, hus, hage, hund, og Hyundai er ikke lenger en ekstravagant luksus. Det er en del av et normalt liv som dukker opp senere enn livet som rekrutt i Forsvaret.

For det andre er det meste av mannskapet i Sivilforsvaret i jobb. For de fleste er dette forhåpentligvis oppfyllelsen av drømmen om lykkelig selvrealisering i en yrkeskarriere, men uansett er det jobben som gir den inntekten som er grunnlaget for et normalt liv.

Ulik behandling
Det blir derfor meningsløst når staten går inn og henter ut et tilfeldig utvalg av kvinner og menn, pålegger dem å legge jobb og lønn bak seg, med de økonomiske utfordringer det fører med seg,  for først å gjennomgå opplæring og så støtte det norske samfunnet med en innsats som sparer samfunnet for millioner av kroner, og så forlange at de skal gjøre det med et økonomisk tap. Skulle de velge å nekte, er resultatet ofte bøter på opptil 30 – 40.000 kroner. Som om ikke dette var nok, er den etaten de skal tjenestegjøre i så dårlig utrustet at det ofte forventes at mannskapet må bruke sine egne kjøretøy i tjenesten.

Godtgjørelsen til tjenestepliktige i Sivilforsvaret er ikke bare lav, den er også tilfeldig og ulik. Ansatte i staten får beholde sin lønn mens de gjør tjeneste, mens andre arbeidsgivere dekker halve lønnen eller ingen ting. Dette bestemmes gjennom tariffavtaler og er utenfor Sivilforsvarets kontroll.

Det burde være en selvfølge at de som blir pålagt å bidra til statens beredskapsevne, kunne gjøre det uten å lide økonomiksk tap. Staten burde også sikre at alle fikk lik behandling fremfor å fremme et system som gjør at Kari kan tjene mens Ola taper penger på å gjøre samme innsats. Om man trenger å kopiere et annet system, kan man heller begynne med å se på refusjonsordningen for sykefravær. Om sivilforsvarspersonell kunne beholde lønnen under tjeneste og arbeidsgiver kunne få det refundert, uavhengig av tariffavtaler, ville mye være gjort.

Motivert mannskap
De som tjenestegjør i Sivilforsvaret gir ikke bare av sin tid og sine penger. Det som gjør Sivilforsvaret til den ressursen det er, er ikke bare den tiden som blir brukt til øvelse og innsatser, men også den holdningen de som tjenestegjør tar med inn i tjenesten. Til tross for at tjeneste i Sivilforsvaret er en tjeneste og en belastning som blir tilfeldig lagt på skuldrene til Kari og Ola, er flertallet av de som må ta denne belastningen stolte over anledningen de har til å gjøre Norge tryggere. Om de ikke kan velge tjenesten selv, kan de velge holdningen til den. Det er en ressurs i seg selv og gjør verdien av det bidraget de gir til staten, enda større.

Ny ordning for godtgjøring
Den innsatsen som kvinner og menn i Sivilforsvaret gjør for å sikre at Norge har nødvendige forsterkningsressurser ved de store og ekstraordinære hendelsene, er verdt mer enn 167 kroner pr dag. Det er ikke så vanskelig for folk flest å skjønne det. Det er heller ikke så vanskelig å innse at det er forskjeller på den økonomiske situasjonen til en ung mann på tjue, uten utgifter til livsopphold, og en nyetablert mor eller far. Folk flest innser også det forkastelige i at staten skal forlange at tilfeldig utvalgte mødre og fedre skal gi avkall på sin lønn for å hjelpe staten med å opprettholde sin beredskap.

Det arbeides nå med en ny ordning for godtgjørelse av mannskap i Sivilforsvaret. Vi kan alltids håpe at de som arbeider med det, får et glimt av lys fra den virkeligheten dette handler om og lager et system hvor sivilforsvarsmannskap ikke taper penger på å hjelpe staten. Men vi vet at fornuft og rettferdighet ofte lever i kummerlig kår, selv i Norge. Det er fortsatt frykt for at man gjentar fortidens feil, følger samme system for godtgjørelse som Forsvaret, om enn med oppjusterte satser, og lar Sivilforsvarets mannskap fortsette å betale for den innsatsen de selv yter for Norge.

Dette innlegget ble publisert i Nyheter og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.